2.1 Risvollan Borettslag – Byggesaken/beslutningsprosessen


Trondheim kommune utlyste i oktober 1966 en arkitektkonkurranse blant medlemmene av Trondhjems Arkitektforening om bebyggelsesplan og boligtyper for Risvollan-Blakli-området. Forut for dette hadde Generalplanavdelingen ved Trondheim Byplankontor i september 1965 utarbeidet en disposisjonsplan for hele Steinanområdet, og bystyret i Trondheim hadde i november 1965 vedtatt å bygge ut Risvollan-Blakli-området, ca 490 mål.

Den kommunale byggekomite fikk i august 1967 mandat til å forestå utbyggingen i kommunal regi, og engasjerte i september 1967 vinnerne av arkitektkonkurransen, arkitektene Birgit Brantenberg, Tore Brantenberg og Edvard Hiorthøy, som utførende arkitekter.

Tekniske konsulenter ble engasjert etter hvert, og detaljprosjekteringen drevet i samarbeid mellom arkitekter, konsulenter og kommunale etater.

Reguleringsplanen ble fremmet i flere trinn, og den endelige plan, utarbeidet av arkitektene, fikk en utnyttelse på ca 1.100 boliger, nesten dobbelt så mange som i arkitektkonkurransens program.

I desember 1968 var prosjekteringen kommet så langt at det ble besluttet å foreta en undersøkelse blant entreprenører og produsenter for å få disse til å fremkomme med sine løsninger på de byggetekniske problemer. Forslag fra disse innkom i mars 1969 og ble av stor verdi ved utformingen av det endelige anbudsmaterialet. Det ble på denne måte etablert et samarbeide mellom prosjekteringsansvarlige instanser og entreprenører på et tidlig tidspunkt.

Prosjekteringen var i mellomtiden utvidet til å omfatte et senter med felles varmesentral for hele området, i tillegg til butikker og diverse serviceanlegg, samt områdets grøntarealer og haver.

Sommeren 1969 ble det åpnet en utstilling av Risvollan-Blakli-prosjektet i Nordenfjeldske Byggcentrum på Torvet for å informere publikum, og for å få deres reaksjon på prosjektet ved hjelp av et spørreskjema. Utstillingen ble besøkt av 40.000 mennesker.

Spørreskjemaene ble behandlet av Institutt for psykologi og sosialforskning ved NTH, som på grunnlag av dette senere foretok en mer omfattende undersøkelse blant kommunens boligsøkende.

Anbudene for områdets første byggetrinn forelå i november 1969, og etter valg av hovedentreprenør og endelig saksbehandling i byplanråd, bygningsråd, husbanken, formannskap og bystyret, ble byggearbeidene igangsatt i januar 1970.

Tidsplan

De første leiligheter i 1. byggetrinn var ferdige til innflytting i desember 1970. Ferdig i 1971/72. 2. byggetrinn ble ferdigstilt i mars 1973 og 3. byggetrinn sommeren 1974.

Senteret ble utsendt på anbud høsten 1971, og byggearbeidene igangsatt i januar 1972. Det ble ferdig i løpet av 1974, mens enkelte avdelinger startet innflytting fra 1.11.1973.

Arealer

Områdets størrelse (brutto) ca. 496 da

derav off. friareal ca. 42 da

samt senter ca. 11 da

areal (netto) ca. 443 da

Antall boliger  

1-roms    2-roms   3-roms    4-roms    5-roms   Totalt

Område A                                 20            7          51            5          83

Område B                                 52          16        102            8        178

OmrådeC                                  14                        52            5          71

OmrådeD                                  40          26        101            4        171

OmrådeE                                   16                        24            4          44

OmrådeF                                   32          22          90          16        160

OmrådeG                                  44          32          70            4        150

OmrådeH                                  44          70          66          21        201

Høyblokk                    44                                      11                        55

Sum                           44        262         173        567          67      1.113

 

Beboerantall

Det anslås at omkring 2.500 mennesker bor i Risvollan Borettslag.

Motivering

Arkitektkonkurransens formål var bl.a. «å frembringe den mest fordelaktige bebyggelsesplan for området, og utvikle sunne boligtyper til denne basert på Husbankens krav til størrelse og økonomi».

Området Risvollan-Blakli ligger ca 5 km fra midtbyen i Trondheim. Bebyggelsen er gjennomskåret av friarealer knyttet til et offentlig turdrag som igjen leder til Estenstadmarka. Felles ballplasser ligger i friarealene. En hovedgangvei går gjennom området fra nord til syd, tilknyttet gangveier frem til hver bolig. Gangtrafikken er adskilt fra kjøreveiene.

Bebyggelsen er oppdelt i 8 områder, hvert med sin kvartalslekeplass. Innenfor disse områdene er boligene gruppert i rekker og grupper («tun») omkring mindre plasser («sandkasselekeplasser»). Et siktemål har vært å få klimabeskyttede utearealer mellom husene, samtidig som boligenes retning og etasjehøyde er variert under hensyn til sol- og utsiktsforhold. Det siste, sammen med kravet til rasjonelle ledningsføringer, har bestemt en konsentrert fordeling av bebyggelsen på de høyereliggende deler av området. Nivåforskjeller i terrenget er utnyttet til sokkeletasjer og garasjeinnkjørsler i underetasjer.

Boligene er utformet innenfor et system med bærende betongskillevegger i lik innbyrdes avstand (522 cm), som muliggjør de forskjellige boligstørrelser fra 2- til 5- roms med varierende gruppering, orientering, inngangsretning og etasjeantall.

Ca. 70% av boligene ligger i terreng med egen have på begge sider av huset, og i de fleste tilfelle vender en av havene mot en del av friarealet. Forskjellige boligtyper er lagt inntil hverandre i varierende kombinasjoner, rekkene er innbyrdes forskjellige. Små og store boliger som ligger over hverandre vil være egnet som flergenerasjonsboliger.

Det er lagt vekt på fleksibilitet i boligene ved bruk av flyttbare vegger, og på muligheten til individuelt preg i havene.

 



Publisert: 21. August 2014